Hovedforskjellen mellom glassfibergarn og glassfiberduk ligger i deres form og bruk.
Form og produksjonsprosess:
Glassfibergarn lages ved å smelte glass og trekke det til ekstremt fint glassgarn. Disse glassgarnene har god mykhet og er vanligvis flere mikron til mer enn tjue mikron i diameter, som tilsvarer 1/20-1/5 av et hårstrå. Hver bunt med fiberrågarn består av hundrevis eller til og med tusenvis av enkeltfilamenter. Disse glassgarnene kan spunnes til garn og deretter veves til glassfiberduk av en vevstol. Fordi glassgarnet er ekstremt fint, er overflatearealet per masseenhet stor, slik at temperaturmotstanden reduseres.
bruk:
Glassfibergarn brukes hovedsakelig innen forsterkningsmaterialer, elektriske isolasjonsmaterialer, termiske isolasjonsmaterialer, kretssubstrater, etc. På grunn av sine utmerkede egenskaper, som god isolasjon, sterk varmebestandighet, god korrosjonsbestandighet og høy mekanisk styrke, glassfiber er mye brukt i ulike områder av den nasjonale økonomien. Glassfiberduk brukes som basismateriale for produksjon av håndlaget glassfiber, og styrken ligger hovedsakelig i varp- og veftretningene til stoffet. Avhengig av bruksområdet, kan det veves inn i ensrettet duk, ensrettet varpduk eller enveis veftduk for å møte styrkekravene i en bestemt retning.
Generelt, selv om både glassfibergarn og glassfiberduk er basert på glassfibermaterialer, er deres former og bruk forskjellig. Glassfibergarn er mer egnet for anledninger der fine fibre kreves for å gi spesifikke egenskaper, mens glassfiberduk, som basismateriale, spiller en viktig rolle i bruksområder som håndlaget FRP.
